FOU/Prosjekter

PACING – METODE FOR AKTIVITETSREGULERING

Prosjektbeskrivelse

Målgruppe:

Pasienter som har vedvarende smerter i muskel-/ skjelettapparatet og som er til rehabiliteringsopphold ved Grande Rehabiliteringssenter.

Formål:

Å utarbeide en konkret og praktisk anvendelse av Pacing som metode for å regulere aktivitetsnivå hos personer med smerteproblematikk. Metoden skal tilpasses til bruk i behandlingsopplegget ved Grande Rehabiliteringssenter, med plan for kartlegging under opphold, plan for gjennomføring av metode i brukers dagligliv og oppfølging etter 6 mnd.

 Delmål:

• Videreutvikling av tilbudet ved Grande Rehabiliteringssenter.
• Økt samarbeid med kommunene.
• Økt brukermedvirkning i planleggings- og målsettingsfase.

Kort beskrivelse:

Pacing er en metode som søker å finne riktig balanse mellom aktivitet og hvile, og som skal gjøre den enkelte oppmerksom på egne grenser for kapasitet.

Mange personer med kroniske smerter opplever at aktivitet gir økt muskelsmerte og stivhet, og de er usikre på hvor mye aktivitet kroppen tåler. Aktivitetsnivå styres ofte av gode / dårlige dager, der man ved gode dager gjør alt det man ikke har fått gjort tidligere. Dette medfører en nedtur dagen (-ene) etterpå. Dersom dette er en vanlig måte å takle hverdagen på kalles det for ”activity cykling”.

Ved gjennomføring av metoden skal aktivitetsnivå i starten senkes betraktelig, stabiliseres, for så å økes i små skritt. På denne måten vil aktivitetene reguleres slik at formkurven er stigende. Langsiktig målsetting vil være å kunne utføre aktiviteter uten økte smerter.  

Metoder for gjennomføring:

1. Kartlegging og prioritering av aktivitet 

Kartlegging av personens daglige gjøremål for å få oversikt over hva hverdagen innebærer og hvor mye energi de enkelte aktivitetene krever.

2. Kartlegging og testing av fysisk kapasitet 

3. Analyse av prioriterte aktiviteter 

Analyseres ifht hvordan aktiviteten gjennomføres i dag, hvordan man kan forenkle aktiviteten og hvordan man skal fortsette å gjennomføre aktiviteten.

4. Sette ”baseline” for aktivitet 

Baseline - nivå av aktivitet man mestrer uten å forverre symptomene. Baseline skal settes på 75 % av personens nåværende mestringsnivå. Aktivitetsnivå stabiliseres og økes med 10 % om gangen.

5. Konkretisere mål

Resultat:

23 deltakere har deltatt i prosjektet, 4 deltakere har falt fra.  

Det ble jobbet mye med tiltak rettet mot strukturering av hverdagen, med fokus på hva man mestrer å gjennomføre. Ca ½ av deltakerne ved 3 måneders evaluering, og ca ¾ av deltakerne ved 6 måneders evaluering opplever at dagsformen er bedre.

Den positive effekten av Pacing blir bekreftet på spørsmål ”Har Pacing hatt en endring i hverdagen?”. De fleste fremhever at de opplever å ha økt struktur i hverdagen, lært å lytte til kroppen og fått økt bevissthet om aktivitetskapasiteten.

Ut fra Oswestry (skjema for registrering av smerter ved ADL-aktiviteter) er det ingen endring i smertemønster etter 3 måneder, mens det er en bedring på 9 % etter 6 måneder.

For mange har deltakelse betydd en enklere hverdag, økt fysisk kapasitet og mestringsfølelse. Smertebildet er mye det samme, men på lang sikt registreres en liten grad av positiv endring. Dette sier oss at deltakerne i større grad har kontroll på hverdagen sin selv, og at det ikke er smertene som styrer hverdagen.

Kontaktpersoner:

Anne Hilde Langhelle (fysioterapeut)            62 36 25 10

Hege Anmarkrud (ergoterapeut)                     

YRKESAKTIVT LIV OG MESTRING

Tilpasning av en helsepedagogisk metode for kroniske smertepasienter med fokus på læring og mestring knyttet til arbeidslivsdeltakelse.

Prosjektbeskrivelse

Målgruppe:  

Kroniske smertepasienter (muskel/skjelettsmerter) ved Grande Rehabiliteringssenter som skal tilbake til arbeidslivet, både innenfor og utenfor prosjektet ”Raskere tilbake”.

Formål:

Å prøve ut, tilpasse og evaluere en helsepedagogisk metode for kroniske smertepasienter med fokus på læring og mestring i hensikt å komme raskere tilbake i jobb og oppnå redusert sykefravær.

Målsetting:

At vi skal utvikle et godt, praktisk verktøy innenfor mestringstilbudet vårt som bidrar til at de av våre kroniske smertepasienter som skal tilbake til arbeidslivet skal føle økt mestringsevne. De skal videre få økt bevissthet og oppmerksomhet på egenskaper, roller, evner, ressurser muligheter og valg rettet mot det å komme tilbake på jobb og det å mestre arbeidslivet.

Metodebeskrivelse:

Prosjektet bygger på kunnskaper om helsepedagogikk som benyttes av NRRK (Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter) ved Diakonhjemmets sykehus. Metoden er i utgangspunktet rettet mot mennesker med revmatiske sykdommer. Prosjektet består i å innhente kunnskap om metoden, tilpasse metoden til våre forhold og prøve ut en modell som til slutt evalueres med tanke på videre benyttelse som en del av vårt mestringstilbud med vekt på arbeidslivsdeltakelse. 

Denne helsepedagogiske metoden vektlegger kroppen som en bærer av mening, og er bygd på teorier om selvforståelse og konfluent pedagogikk. Denne metoden vektlegger også gruppeaspektet og at læringen er erfarings- og prosessorientert. Den gir også økt bevisstgjøring knyttet til sammenhenger mellom tanker, føleleser, kropp og hvordan de lever livet sitt. Skifte av fokus fra diagnose og problemer til egne ressurser og muligheter og det å selv finne frem til hva de trenger. Dette bidrar videre til at pasienten aktivt kan delta i egen rehabilitering.

Resultat:

Individuell evaluering har skjedd på følgende måter:

·         Samtale og utfylling av evalueringsskjema ved avreise.

·         Tilsendt evalueringsskjema og telefonkontakt etter 3 mnd.

·         Tilsendt evalueringsskjema og telefonkontakt etter 6 mnd.

På bakgrunn av innsamlet evalueringsmateriale er resultatene som skissert nedenfor:

9 deltagere har vært med i prosjektet. Aldersspredning fra 23 til 55 år. Kjønnsfordelingen har vært 3 menn og 6 kvinner. Majoriteten har bodd i Hedmark og Oppland.  En deltager hadde bostedsadresse Akershus.

44,4% av prosjektdeltagerne hadde klart å være i sin opprinnelige jobb og sto ikke lenger i fare for å bli sykmeldt.

De hadde opplevd en holdningsendring i forhold til jobb og arbeidskolleger og følte at de mestret jobben sin bedre. De opplevde stadig mer overskudd, var mer fysisk aktive og hadde mindre smerter. De innså også at de hadde fått en ny positiv måte å tenke på, samtidig som de alle var motivert til å bruke det de hadde lært gjennom det å være med på dette prosjektet.

Andelen av prosjektdeltagerne som kom tilbake i jobb ble 33,3 %. De hadde alle vært lang tid på diverse ytelser fra NAV. Også de opplevde mer overskudd, var mer fysisk aktive og hadde mindre smerter.  Det at de hadde fått en annen måte å tenke på resulterte i at de løste utfordringene de møtte på en annen måte. De hadde også fått større tro på egne muligheter og det å hente frem ressurser i sed selv. Dette ga grunnlag for deres økte mestringsfølelse. Det at de hadde vært motiverte til å dra nytte av det de hadde lært gjennom prosjektet, oppfattet de som hovedgrunnen til at de nå var tilbake i arbeidslivet.

22,2% av de som hadde vært med i prosjektgruppen var fremdeles ikke tilbake i jobb. Men de opplevde at de mestret hverdagen bedre, hadde mer overskudd og hadde fremdeles troen på at de kunne komme tilbake i jobb på sikt.

Kontaktperson:

Hilde Evenstad kurskoordinator/veileder     

Dir. Tel: 62 36 25 18

E-post: hev@grande-rehab.no